Ungdommer med brennende engasjement
Steve Pedersen (23), Kim Øvergård (28) og Leif Roger Andersen (22) har et sterkt ønske om å gjøre noe for andre ungdommer i Øksnes, en middels stor kommune i Vesterålen med 4000 innbyggere. Da natteravnene i Øksnes startet opp igjen i april i fjor, meldte de seg til tjeneste.
På vårparten så Øksnessamfunnet behovet for å få natteravner ut i gatene igjen, og Astrid Olsen, lederen av Øksnes Frivilligsentral, tok oppgaven på strak arm og opprettet en arbeidsgruppe på seks personer. Kommunen ble koblet på gjennom den kommunale ruskonsulenten, og fra første stund ble natteravngruppen møtt med positivitet i lokalsamfunnet.
I tillegg til foreldre på ungdomsskoletrinnet, har også 8-10 andre frivillige meldt seg som ravner, blant dem Leif Roger Andersen (22), Steve Pedersen (23) og Kim Øvergård (28).
- Dette synes vi er helt supert! Det er flott at unge mennesker fatter interesse for å ravne, og de viser et brennende engasjement, sier Astrid Olsen entusiastisk. Ravnene våre går med lommene fulle av karameller, noe som er veldig populært!
De tre har spesielt engasjert seg i miljøet rundt ungdomsklubben Skarven. Den er åpen onsdager og fredager, og ungdommene som vanker der, er mellom 13 og 18 år.
- Ungdommene spør alltid etter oss, og det gløder av øynene deres når vi kommer. Da vet vi at vi har gjort noe godt, sier Steve som har vært natteravn i 3-4 måneder.
Hvorfor ønsket dere å engasjere dere?
- Vi vil vise ungdommene at de kan føle seg trygge og at de har noen voksne rundt seg, men også at unge mennesker kan være en støtte for dem. Vi hadde ingen da vi vokste opp, sier Steve. Han ønsker å utdanne seg til barne- og ungdomsarbeider, og det å gå natteravn vil være en positiv erfaring til senere jobb.
- Ja, vi ønsker å være forbilde for ungdommene. Jeg ville gjøre noe nyttig på en fredagskveld – være ute og treffe folk. I ungdomsklubben blir vi godt mottatt både av ungdommene og de voksne, og vi tar gjerne en kaffekopp sammen med dem. Foreldrene føler også en trygghet når vi er ute, sier Leif Roger.
Også Kim, som er avhengig av rullestol, synes det er fint å komme seg ut.
- Det er flott å være aktiv som natteravn. Da kommer jeg meg ut blant andre ungdommer og blir på den måten sosialisert inn i miljøet, sier Kim.
Hva snakker dere med ungdommene om?
- Om alt mulig. De spør om råd, om ting er lurt å gjøre og om våre erfaringer. Noen trekker seg litt unna og vil prate om ting som er lettere å snakke med oss unge om enn med foreldrene, sier Steve. Han har vært gjennom ganske mye selv og vil dele sine erfaringer med bl.a. rus med ungdommene.
- De må holde seg unna det – det ødelegger mange liv! Jeg tenkte også det samme da jeg var helt ung, at jeg aldri skulle gjøre det. Testet mye. Jeg vil derfor dele mine erfaringer med dem for å unngå at de kommer ut for det samme. Vi stiller opp for dem!
- Ja, jeg merket også at det var lettere å prate med noen som var litt eldre enn oss, sier Leif Roger. Vi kan snakke med dem på en annen måte enn andre voksne kan. Dagens miljø er tøffere enn det var for 20 år siden, og kanskje ikke foreldrene vet hvordan deres hverdag er.
Sier ungdommene noe om hvorfor de ruser seg?
- Spenningen driver dem til å bruke alkohol og rus, og de blir trigget av andre. For meg dreide det seg også om at jeg søkte spenning, sier Steve. Det var ikke så mange spennende fritidsaktiviteter på hjemstedet mitt i Bø i Vesterålen da jeg var helt ung. Det er bedre tilbud her, og det er veldig flott. Vi har bl.a. Åpen Hall i helgene.
Har dere fått noen reaksjoner fra de unge dere møter om alderen deres?
- Nei, det har vi ikke, sier både Steve og Leif Roger. Ungdommene synes det er flott at vi er der for dem. Kim har også bare fått positive kommentarer fra ungdommene.
- Det viser at man kan hvis bare viljen er til stede, sier Kim som alltid får hjelp av de andre med rullestolen.
Hvor ofte er dere ute og går?
- Så ofte som mulig. Hver fredag hvis det passer. Vi er alltid der hvis det ikke er voksne som kan gå.
Og det er både Astrid Olsen og alle ungdommene på Skarven veldig glade for.
